I stedet for gram eller kilo veies diamanter i karat (ikke å forveksle med gullets karat, som betyr renhet). Dette betegner ganske enkelt en måleskala der 1 karat = 0,2 gram (0,50 karat = 0,1 gram og 5 karat = 1 gram).
Når karatvekten øker, øker også størrelsen på diamanten. Dette forholdet er imidlertid ikke lineært, men snarere en kurve - så en diamant på 2,0ct vil ikke fremstå som dobbelt så stor som en diamant på 1,0ct, som vist nedenfor.
Eksperttips 1
Når du sammenligner diamanter som ligner hverandre, bør du se på målene. Noen diamanter med samme vekt kan variere betydelig i mål. Hvis du velger en med større mål, får du en større diamantoverflate for samme verdi.
Eksperttips 2
Visse diamantstørrelser er svært ettertraktet (f.eks. 0,50ct, 0,75ct, 1,0ct), og prisene kan variere dramatisk avhengig av karatvekten. En diamant på 0,90 karat kan være 10-20 % mer verdt enn en diamant på 1,0 karat av samme kvalitet, men kan se nesten identisk ut i størrelse, men være svært forskjellig i pris.
HISTORIE OG BAKGRUNN
Begrepet karat stammer fra det greske og arabiske navnet på johannesbrødtreet - Keration på gresk og Qirrat på arabisk. De tørkede frøene fra johannesbrødtreet (eller gresshoppetreet) ble en gang i tiden mye brukt av handelsmenn som motvekt for veiing av gull, diamanter, edelstener og perler på grunn av deres relativt konstante vekt og størrelse. Det er imidlertid viktig å merke seg at begrepet "karat" i forbindelse med diamanter ikke er det samme som "karat", som er den verdien som brukes for gullets renhet.
I bysantinsk tid ble det brukt glasskuler, basert på johannesbrødfrø, til å veie mynter. Disse veide 196 mg, noe som tilsvarer gjennomsnittsvekten til et enkelt johannesbrødfrø. Bruken av disse ble imidlertid etter hvert redusert, da man oppdaget at selv om frøene så like ut, hadde de ikke samme vekt. Det ble gjort mange forsøk på å standardisere målingen av edelsteners vekt, og først i 1907, på den fjerde generalkonferansen for mål og vekt, ble "karat" vedtatt som det offisielle metriske målet for edelsteners vekt.
I 1913 aksepterte USA offisielt "carat" som mål på edelstener, og i 1914 fulgte Storbritannia og Europa etter. På 1930-tallet hadde størstedelen av diamant- og edelstensindustrien blitt enige om det standardiserte målet, som fortsatt er i bruk i dag.
Dimensjonene spiller en viktig rolle for diamantens utseende. I tillegg til karatvekten må man også ta hensyn til avstanden over toppen av diamanten. En vanlig misforståelse er at en halv karat er halvparten så stor som en karat. Faktisk er en halv karat halvparten av vekten til en karat, men millimeterforskjellen på en rund stein er bare 1,35 mm. Gjennomsnittsmålet for en stein på 0,50ct er 5,00 mm, mens en gjennomsnittlig stein på 1,00ct måler 6,35 mm. Last ned PDF-veiledningen her.
Selv om karatvekten kan indikere en diamants størrelse, spiller også steinens form og slipeform en stor rolle for hvor stor eller liten den virker. En langstrakt form, som for eksempel en marquiseslipning, kan virke større enn en rund form, som for eksempel en rund briljant, selv om de to steinene har samme vekt. Hvis du vil lese mer detaljert om diamantformer, kan du klikke her..
Når man sammenligner to steiner med samme form, er det imidlertid viktig å se på slipekvalitetene og prosentandelene for bord og dybde, da grunnere steiner har en tendens til å virke større enn dypere. Andre aspekter, som f.eks. båndbredde, kan også påvirke hvor stor en stein virker, uten at det nødvendigvis påvirker kvaliteten på steinen. Hvis du vil lese mer om diamantsliping, kan du klikke her..